Livet dett

Foto: Hanne Line Wærness

Tar du vare på livet dett, kjære venn,
det livet du en gang i verden fikk tildelt.
Huske du på at du leve det bare en gang,
og om det skal bli trist musikk eller gla’sang
e det bare du som kan bestemme, fullt og helt.

Tar du vare på livet dett, kjære venn,
blei det sånn som det livet du hadde drømt om.
Fikk du gjort alle de tingan som du ville,
eller lærte du dæ snart å være stille –
og heller tie i hjel alle drømman som treng livsrom.

Tar du vare på livet dett, kjære venn,
får du levd ut alle tankan som du bær på.
Har du fådd ropt ut dett humør, din impulsivitet,
har du fådd gjedd av din visdom, di kjærlighet,
har du fådd sagt og gjort alle de tingan som du trur på.

Tar du vare på livet dett, kjære venn,
har du fådd sagt høgt alle de tingan du meine e rett.
Eller har du holdt tebake din versjon,
førr å unngå konfrontasjon –
lar du andre styre meiningan i livet dett.

Tar du vare på livet dett, kjære venn,
bruke du av den varmen du føle leve i dæ.
Lar du den bruse som ei elv ut av hjertet dett
utover dæm du hold mest av i livet dett,
eller e du blidd lært at varme følelsa gjømme man inni sæ.

Tar du vare på livet dett, kjære venn,
har du nån som støtte dæ når kverdagen bli grå.
Har du ei kilde du kan drekke fra,
og nån som sei tell dæ at du e bra,
som gjer dæ oppmuntring og kraft å leve videre på.

Tar du vare på livet dett, kjære venn,
får du brukt av alle kvalitetan som du har.
Evnan du bær på, de tingan du e god førr
kan gje dæ di eiga fremtid, hvis bare du tør
å gje alle spørsmålan du bær på dine egne svar.

Tar du vare på livet dett, kjære venn,
ser du de spede små gledan i alt det triste.
Ser du spiren som væks sæ stor
i det du trudde va livlaus jord,
eller trur du at kvær bra dag vil bli den siste.

Tar du vare på livet dett, kjære venn,
har du lært at det e din egen vei du må gå.
Det e alltids nån andre som vil overta tømman,
og når du gang på gang bli frarøva drømman –
det e da du ser at du har bare dæ sjøl, dett liv, å tru på.

Så ta nu vare på livet dett, kjære venn,
du ska jo ha nåkka godt som du kan minnes.
Lær dæ å bli glad i den du e,
lær dæ å gje det du kan gje –
og livet dett bli av de flottaste som finnes!

Hanne Line, sommeren 1990

Følg, lik og del:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *