Drømmefanging

Foto: Hanne Line Wærness

«Det er den draumen me ber på 
at noko vedunderleg skal skje»

skrev Olav H. Hauge for lenge siden. Det er en fin inngang til litt sommerferiefilosofi. 

Akkurat i det øyeblikket hvor natten slipper taket og man kan finne på og tenke drømmetanker. Og drømmeord. Og drikke drømmekaffe. 

På min sommerferieplass har jeg en drømmefanger. En sånn som henger ute og dingler. Den er av bambus – og lager en beroligende lyd når den får litt luft under vingene. En slags påminnelse om at den er tilstede. «Jeg er her», sier den. 

Drømmefanger. Nydelig ord. Drømme. Og fange. Fange en drøm. 

Og drømme – det må vi. Både dårlige drømmer. Og gode drømmer. Drømmer man helst ikke vil skal komme. Og drømmer man ønsker aldri slutter! Koselige drømmer. Nattedrømmer. Og dagdrømmer. Utviklingsdrømmer. Drømmene snakker til oss. 

Hører vi etter? Når drømmene snakker til oss? Jeg tror at de fleste av oss ikke gjør det. Eller kanskje er det nettopp det vi gjør. Hører. Det får meg til å tenke på at det er forskjell på å høre og lytte. I den grad man har hørsel, så er det å høre noe man gjør automatisk. Passivt. Å lytte, derimot, er en egenskap. Fokusert. Aktivt. Og siden jeg akkurat nå har ferie, har jeg tid til å lytte. 

I perioder drømmer jeg mye. Veldig mye. Innimellom er det gode og fine drømmer – du vet, sånne som gjør at man våkner med et smil om munnen. Strekker litt på seg, og håper at drømmen kan fortsette noen episoder til. Gjerne i flere sesonger. 

Men oftest er det urolige drømmer. Drømmer som gjør at jeg våkner. Og våkner. Og våkner. En venn av meg spurte om det ikke egentlig er mareritt jeg har, når jeg kaver og slåss og våkner helt utmattet. Jo…det kan det nok være. Men mareritt er også drømmer. Mareritt er drømmer som er så ubehagelige at de får deg til å våkne. Svett og hjertebankende – som ridd av en mare. Men de er fortsatt drømmer.  

Og så var det den drømmefangeren, da. Som ifølge historien har dobbelt mandat. Fange de dårlige drømmene – og bli kvitt dem. Og slippe igjennom de gode drømmene – sånn at de kan tas med videre. En slags natteportvakt, tenker jeg. Gentlewoman’s agreement i drømmehavets strømmer. Fang – og slipp. 

Ser på drømmefangeren min. Lytter til den. Prøver å høre etter – snakker den til meg? Den gjør kanskje det.  

Jeg tror den sier at den er på vakt. Min vakt. At den gjør jobben sin. Fanger det som skal fanges. Innimellom kan det være litt av en jobb, tror jeg den sier. Det er ting her, sier den, så er så store og tunge at jeg bare så vidt klarer å holde det igjen. Jeg er jo ikke noen ungdom, heller, synes jeg å høre høre at den mumler. Vurderer om den skal kreve ubekvemstillegg – men slår det fra seg. 

Men, sier fangeren så, det må jo bare slås fast – det har nesten vært kø i den andre porten. Du vet – goddrømmeporten. Det e jaggu meg en hel jobb, det også. Du vet, sier den, alle disse rare og koselige og pussige greiene som du bringer til torgs på natterstid – det krever en god porsjon kreativ logistikk å få alt sluset velberget gjennom godporten. Natta er jo tross alt ikke  lang. 

Det høres bra ut, tenker jeg. At drømmefangeren har nok å gjøre. Både med å fange – og å slippe igjennom. 

Alle skulle hatt en drømmefanger! Eller kanskje enda bedre – vært sin egendrømmefanger. Det er noe å strekke seg etter! 

John Lennon skal ha sagt «A dream you dream alone is only a dream. A dream you dream together is reality». Og det kan på et vis være helt riktig – og viktig. Jeg har erfart at delte drømmer gir nye perspektiver. De gode og fine blir enda finere når de gis livsrom i et fellesskap. De ikke fullt så fine og gode kan bli litt finere og litt godere når de settes ord på – og møter forståelse for at de er høyst reelle.  

Livet er fullt av øyeblikk. Både de vi drømmer om – og de som skjer hver dag. I virkeligheten. I realiteten. I selve eksistensen. Så jeg tenker – slipp drømmene løs! Hør etter hva de prøver å fortelle. Lytt til dem. La dem fortelle sin fortelling. Snakk til dem. Sett dem om så på plass! 

Fang dem. Del dem. Lev dem. Og noe vidunderlig kan skje; 

«at draumen skal opna seg, 
at me ei morgonstund skal glida inn 
på ein våg me ikkje har visst um». 

Dream on! Catch and release. Og drikk litt kaffe. 










Én kommentar til “Drømmefanging”

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *