Hver dags sak

Vold og overgrep mot barn er en alvorlig sak. Veldig alvorlig. Og dessverre – noe som skjer hver dag. Tallenes ubehagelige tale viser et omfang av overgrep og vold som er så stort at det nesten ikke er mulig å forholde seg til. Det er direkte uforståelig. Og nesten utålelig. For konsekvensene er så store. Men vi må forstå det. Og vi må tåle det. Kampen mot overgrep er alle sitt ansvar. Hver dag. Alle dager. Er du med?

Tall fra politiets strafferegister viser at i årets åtte første måneder ble det anmeldt overgrepssaker mot 1372 barn. Det er 5,67 nye barn hver dag. Hver dag! Deler av denne store økningen gjelder overgrep på nett. Men tallenes tale viser at omfanget er minst like stort også på mer «analoge» arenaer. I følge BUFdir har 15% av jenter og gutter vært utsatt for overgrep før fylte 18 år. I barnehage, skole og fritid. På hjemmebane. På bortebane. Egentlig overalt hvor barn oppholder seg. Hver dag. Hele året. Det gjør meg opprørt. Hudløs og sårbar. Og opptatt av «hver dag».

«Alle barn har rett til at ingen skader eller misbruker dem»

Nittende november er det Verdensdagen for forebygging av vold og overgrep mot barn. Verdensdager kan være en fin ting, det er dager da hele verden fokuserer på en og samme sak. Noen ganger ganske planlagt. Verdensdagen setter et globalt fokus på et globalt problem – vold og overgrep mot barn. Og den løfter frem forebygging som sentralt i kampen mot overgrep. Men hvordan forebygger man globalt – slik at det virker lokalt?
En grunnleggende menneskerettighet er det ukrenkelige menneskeverdet, som en universell rettighet. Det gjelder både barn – og voksne. Barnekonvensjonen fokuserer på barnets særskilte rettigheter. Som for eksempel artikkel 19 som sier at «Alle barn har rett til at ingen skader eller misbruker dem». Det er en sak for en verdensdag. Og en selvfølgelig rettighet i Norge. Men Norge – ett av verdens beste land å bo i – fikk i juni i år kritikk fra FNs barnekomitè. Kritikken gjelder brudd på flere av rettighetene i Barnekonvensjonen. Ett av punktene er at Norge ikke tar vold og overgrep mot barn alvorlig nok, blant annet på forebygging og tiltak på lokalt nivå. Det er alvorlig. Da trenger vi en verdensdag som løfter frem forebygging av vold og overgrep mot barn. Og en barnekomitè som gir global kritikk og påpeker nasjonal lokal svikt. Hver dag.

Verdensdager har en slags storhet med seg. Det har hverdager også – de har sin egen storhet. Hverdager er forutsigbare på den måten at de er der hele vegen. Uten at vi planlegger det. Og det er i hverdagen at forebygging må skje. Planlagt forebygging fra det formelle Norge lokalt. Og den hverdagslige forebyggingen fra det mer uformelle nettverket.
Det ufattelige omfanget av overgrep skjer. Hver dag. Men det må aldri få bli en hverdagssak. Selv om det skjer hver dag. Konsekvensene av overgrep er så store at vi ikke har råd til å la være å se det.
Forebygging handler om å tåle og se, tørre å si ifra, våge å handle. Det må skapes trygge rom for å snakke – verktøyene finnes. Barn som blir utsatt for overgrep har økt risiko for helseutfordringer på mange områder senere i livet. Den levde kroppen husker på sin måte, og disse minnene kan komme til uttrykk på så mange måter i voksen alder. Derfor er forebygging så viktig. Og derfor må vi klare å sette ord på det utålelige.
Gevinsten kan være barn som ikke blir utsatt, som slipper belastningen, som ikke får livslang skade.
Gevinsten kan være små som får fortsette å være små når de er små – og som kan vokse opp og være bare store når de blir voksne. Hverdagen er full av voksne som bærer med seg det utsatte barnet. Hver dag. Resten av livet.

Det ufattelige omfanget av overgrep skjer. Hver dag. Men det må aldri få bli en hverdagssak. Selv om det skjer hver dag.

Tallenes ubehagelige tale viser et omfang som er så stort at det nesten ikke er mulig å forholde seg til. Og det er kanskje en måte å holde det ut? Å ikke forholde seg til det – ikke tåle det?
Jeg vet hva det vil si å leve med kostnaden. Hver dag. Jeg kan ikke la være å forholde meg til det. Det blir en del av hverdagen. Jeg tåler det. Men det må aldri – aldri – bli en hverdagssak. Derfor må forebygging av vold og overgrep være hver dags sak.

Kampen mot overgrep er alle sitt ansvar. Din kamp. Min kamp. Det skal aldri være barnet sin kamp.
Er du fortsatt med?

Følg, lik og del:

Én kommentar til “Hver dags sak”

  1. Hanne Line. Tusen takk for at du løfter dette frem i lyset. Måtte dine ord bli lest, din stemme bli hørt og ditt budskap bli delt i det uendelige. Igjen tusen takk Hanne – Line.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *